toksisiteten

Toksisiteten er egenskapen hos et stoff eller en blanding som kan forårsake skade i levende organismer ved eksponering. Graden av toksisitet avhenger av dose, eksponeringstid og eksponeringsvei, samt stoffets kjemiske egenskaper og individets sårbarhet. Toksisitet vurderes ofte i forhold til hvordan effekter utvikler seg med økende dose, og hvilke organer eller funksjoner som påvirkes.

Toksisitet deles ofte inn etter de skadelige effektene og varigheten av eksponeringen. Akutt toksisitet betegner skadelige reaksjoner ved kortvarig eksponering, mens subakutt og kronisk toksisitet refererer til effekter ved lengre eksponering. Vanlige målområder inkluderer lever- og nyretoksisitet, nevrotoksisitet, respirasjonstoksisitet og indirekte systemiske effekter. Viktige faktorer som påvirker toksisitet er stoffets biotilgjengelighet, hvordan det metaboliseres i kroppen, eksponeringsvei (innånding, inntak eller hudkontakt), dose og varighet, samt individets alder, kjønn, genetikk og helsetilstand.

Måle- og vurderingsmetoder omfatter in vivo tester, in vitro tester og in silico modeller. Nøkkelbegreper i dose-respons-vurderinger inkluderer LD50/LC50, NOAEL og LOAEL. Toksikokinetikk beskriver hvordan kroppen absorberer, distribuerer, metaboliserer og eliminerer kjemikalier, mens toksikodynamikk forklarer hvordan disse stoffene fører til skadelige effekter. I praksis brukes toksisitet som grunnlag for risikovurdering og regulering av kjemikalier og produkter.

Risikovurdering involverer ofte referanseverdier som referanse dose (RfD) eller referansekonsentrasjon (RfC) og sikkerhetsmarginer. Internasjonale og regionale rammer, som REACH og CLP i EU, samt nasjonale toksikologiske ressurser, påvirker hvordan toksisitet blir identifisert, klassifisert og kommunisert til offentligheten.