neurotoksiske

Neurotoksiske stoffer er kjemiske forbindelser eller biologiske agenser som kan skade eller forstyrre nervesystemet hos mennesker og andre dyr. Begrepet dekker både sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet, og effektene kan være akutte eller kroniske.

Av mekanismene kan neurotoksisitet skyldes hemmet enzymatisk aktivitet (for eksempel acetylkolinesterase hos organofosfater), forstyrret nevrotransmisjon, oksidativt stress, mitokondriell dysfunksjon, demyelinisering og skade på nevroner eller synapser. Ulike stoffer kan påvirke ulike deler av nevronet, noe som gir varierte kliniske bilder.

Vanlige kilder til neurotoksiske eksponering inkluderer arbeidsmiljøer med løsemidler og metaller som bly og kvikksølv, landbruksmidler som organofosfater, samt luftforurensning og enkelte industrielt brukte kjemikalier (for eksempel PCB-er). Eksponering kan skje ved innånding, inntak eller hudkontakt, og særlig barn og gravide kan være spesielt sårbare.

Kliniske symptomer varierer etter stoff og dose, men akutte eksponeringer kan gi hodepine, svimmelhet, kvalme, parestesier og muskelsvakhet, mens kronisk eksponering kan føre til kognitiv svekkelse, atferdsforstyrrelser, hukommelsestap og motoriske problemer som tremor eller ataksi. Diagnostikk og overvåking baseres på medisinsk historie, nevropsykologiske tester, og i noen tilfeller biomarkører i blod eller urin samt nevroradiologiske undersøkelser.

Forebygging fokuserer på å redusere eksponering, bruk av personlig verneutstyr, substitusjon av farlige stoffer og overholdelse av sikkerhets- og arbeidsmiljøforskrifter. Regulatoriske rammer varierer mellom land og inkluderer arbeidsmiljølover og kjemikalieforordninger.