muskelsvakhet

Muskelsvakhet er redusert evne til å generere kraft i en eller flere muskler. Den kan være generalisert eller begrenset til bestemte områder, og oppleves som vanskeligheter med å utføre daglige oppgaver, som å reise seg, gå i trapper eller gripe gjenstander. Sykdommen kan utvikle seg sakte eller plutselig.

Årsaker deles ofte inn i sentrale og perifere. Sentral svakhet skyldes vanligvis påvirkning i hjernen eller ryggmargen, mens perifere årsaker omfatter nerver, nevromuskulære forbindelser og muskler. Vanlige tilstander inkluderer nevromuskulære sykdommer (Guillain-Barré, myasthenia gravis), muskeldystrofi og inflammatoriske eller metaboliske myopatier, samt endokrine eller elektrolyttforstyrrelser og legemiddelbivirkninger.

Svakheten kan være proximal (hofter og skulderbinde) eller distal, og mønsteret kan gi veiledning om diagnose. Andre tegn inkluderer redusert utholdenhet, tretthet ved aktivitet, kramper eller smerter. Pasienter kan ha svekket kraft i én eller flere legemuskler, og i noen tilfeller muskelatrofi.

Diagnostikk består av klinisk vurdering, blodprøver (for eksempel kreatinkinase, skjoldbruskkjertelfunksjon, elektrolytter), og elektromyografi med nerveledningstester. Bildediagnostikk (MR) og muskelbiopsi kan være nødvendig ved nyoppdaget muskelsvakhet. Genetisk testing er viktig ved arvelige tilstander.

Behandling retter seg mot årsaken og kan inkludere fysioterapi og ergoterapi, tilrettelegging i hverdagen og behandling av underliggende sykdom. Noen tilstander responderer på immunterapi eller spesifikke medisiner; andre krever støttende tiltak og livsstilsendringer. Progresjon og prognose varierer etter diagnose.