avtale

Avtale er en felles forståelse mellom to eller flere parter som skaper rettigheter og forpliktelser som kan håndheves rettslig. Avtaler kan oppstå i hverdagen eller i næringslivet, og de kan være skriftlige eller muntlige, formelle eller uformelle. De dekker et bredt spekter av temaer, som arbeidsforhold, kjøp av varer eller tjenester, eller leie.

Ved dannelse må det foreligge et tilbud og en aksept, et møte av sinnene og en vilje til å skape rettsvirkning. Partene må ha rettslig handleevne og intenjon om å inngå avtalen. Ikke alle løfter utgjør en bindende kontrakt; avtalens forpliktelser kan avhenge av lovlighet og riktig form.

Form og innhold: Mange avtaler kan være muntlige, men enkelte typer krever skriftlighet, for eksempel ved realisering av eiendom eller ved visse finansielle forpliktelser. Avtalens vilkår bør være klare og dekke essensielle forhold som pris, leverings- eller utførelsestid og hva som skjer ved mislighold. Uklarheter kan føre til tolkning i rettssystemet.

Utførelse og brudd: Når avtalen er inngått, skal partene oppfylle sine forpliktelser som avtalt. Ved manglende oppfyllelse kan den andre parten kreve erstatning, heving av avtalen eller, i enkelte tilfeller, spesifikk ytelse eller tvisteløsning gjennom domstoler eller voldgift.

Typer og eksempler: vanlige avtaletyper inkluderer arbeidsavtale, kjøpsavtale av varer eller tjenester, leieavtale og tjenesteavtale. Det finnes også internasjonale eller grensekryssende avtaler der konfliktløsning kan skje gjennom forhandlinger, mekling eller domstol, eller voldgift.

Se også: kontrakt, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven.