rettssystemet

Rettssystemet, eller rettsvesenet, omfatter lover, institusjoner og prosedyrer som skal skape forutsigbarhet, avgjøre sivile og strafferettslige saker, og beskytte grunnleggende rettigheter samt opprettholde offentlig orden.

I Norge bygger rettssystemet på en borgerlig rettstradisjon og en grunnlovfestet maktfordeling mellom Stortinget (lovgivende), Regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende). Grunnloven av 1814, sammen med øvrige lover og forskrifter, fastsetter rettigheter som rett til en rettferdig rettergang, forbud mot tortur, ytringsfrihet og privatlivsvern.

Domstolene i Norge har en tretrinns struktur: tingrettene er førsteinstans for de fleste sivile og strafferettslige saker; lagmannsrettene er ankeinstanser; Høyesterett er ankeinstans og øverste rettskilde. Det finnes også spesialdomstoler og forvaltningsorganer som avgjør saker innen arbeidsrett, skatt eller forvaltningsrett, samt et bredt system for administrativt rettsvern.

Politi og påtalemyndighet spiller en sentral rolle i strafferettspleien. Politiet etterforsker og påtale myndigheten fører saker for domstolene. Påtalemyndigheten ledes av Riksadvokaten og distriktsadvokatene, og domstolene sørger for rettssikkerhet, kontradiksjon og en riktig gjennomføring av rettens prosedyrer.

Tilgang til informasjon og rettshjelp er viktige deler av systemet. Offentleglova sikrer offentlighet i myndighetsutøvelsen, mens rettshjelp og fri rettshjelp gir støtte til dem som ikke kan dekke advokatkostnader. Norge følger også menneskerettighetsforpliktelser gjennom Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis.