myndighetsutøvelsen

Myndighetsutøvelsen er den offentlige forvaltningens utøvelse av myndighet gjennom beslutninger og tiltak som har bindende rettskraft for enkeltpersoner og virksomheter. Dette omfatter blant annet fastsettelse av rettigheter og plikter, tildeling av tillatelser, ileggelse av avgifter eller sanksjoner, samt håndheving av lover og regler.

Juridisk grunnlag og prinsipper: Myndighetsutøvelse er regulert av grunnloven, lovgivning og forvaltningsretten. Viktige prinsipper er legalitetsprinsippet, proporsjonalitetsprinsippet, likebehandling, saklighetsvurdering og begrunnelsesplikt. Forvaltningsloven setter prosedyreregler for saksbehandling, klageadgang og begrunnelse, mens offentlighetsloven legger til rette for innsyn.

Organisering og prosess: Når et offentlig organ treffer avgjørelser, skal beslutningene normalt være skriftlig begrunnet, og det skal finnes klage- og rettsmiddelmuligheter. Saksbehandlingen skal være forutsigbar, rettssikker og gjennomskuelig. Overordnet tilsyn og kontroll skjer gjennom domstolene, samt ombudsmanns- eller tilsynsinstanser som vurderer rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling.

Omfang og praksis: Myndighetsutøvelsen forekommer i alle deler av offentlig forvaltning, fra sentrale myndigheter og direktorater til kommunale og fylkeskommunale organer. Den berører områder som lisensiering, avgiftsfastsettelse, tilsyn og håndhevingsoppgaver, samt tildeling av rettigheter og offentlige ytelser.

Utfordringer og utvikling: Tilgjengelighet, forutsigbarhet og rettssikkerhet står sentralt, særlig i møte med digitalisering og behovet for effektive prosesser. Kontinuerlig ansvarlighet, lovlighet og proporsjonalitet er grunnleggende krav for legitim myndighetsutøvelse.