forvaltningsorganer

Forvaltningsorganer er enheter innen offentlig forvaltning som har fått myndighet til å utøve offentlig makt på vegne av staten eller kommunene. De kan være sentrale eller lokale og inkluderer departementer, direktorater, statlige etater, styrelser, råd og kommisjoner. Organene er definert av lovgivningen og har ansvaret for å gjennomføre politikk, fastsette regler innenfor sitt ansvarsområde og yte offentlige tjenester til innbyggere og virksomheter.

Hovedoppgavene til forvaltningsorganer er å implementere lover og forskrifter, fatte beslutninger med rettsvirkning (for eksempel tillatelser, støtte, tilsyn eller klager), samt å fordele ressurser og tilby veiledning og kontroll i samsvar med gjeldende regelverk. Beslutningene er bindende og må kunne kjennes hensyn til ved saksbehandling, og organisasjonene har plikt til å handle i tråd med prinsipper om forsvarlig saksbehandling, likebehandling og begrunnet beslutning.

Lovgrunnlag og rettssikkerhet er sentralt. Forvaltningsorganer er underlagt forvaltningsloven og sektor- eller spesiallover som regulerer deres myndighet og saksbehandling. De må som utgangspunkt opplyse om saksopplysninger, gi vedtak med begrunnelse og tilby klage- eller ankenadgang, ofte gjennom egne klageinstanser eller ved domstolene.

Ansvarlighet og kontroll ivaretas gjennom politisk styring fra tilsyns- eller departementsnivå, samt gjennom tilsyn, årsrapporter og revisjon. I Norge kan uavhengig tilsyn og ombudsmann bidra til å beskytte rettigheter og sikre etterlevelse av lovverket.