rettsvirkning

Rettssvirkning, ofte omtalt som den rettslige effekten, er de konsekvenser som følger av en regel, avgjørelse, kontrakt eller annen normative handling i et rettssystem. Begrepet beskriver hvilke rettigheter og plikter som oppstår, hvem som kan gjøre krav gjeldende, og hvordan tvister skal løses.

Rettssvirkning kan komme fra ulike kilder. Førstes, i konstitusjonelle og statlige regelverk, som lover og forskrifter, som skaper generelle rettigheter og plikter. Andre kilder er private avtaler og kontrakter som gir forpliktelser og rettigheter mellom parter. Tredje kilde er domstolers avgjørelser og rettsavgjørelser som tolker eller fastsetter rettsvirkningen av regler eller avtaler. Internasjonale avtaler kan også få rettsvirkning i nasjonal rett dersom de implementeres eller har direkte virkning i jurisdiksjonen.

Timing og rekkevidde er sentrale elementer. Rettssvirkningen kan være umiddelbar eller få virkning først når gitte betingelser er oppfylt, og den kan være generell eller rettet mot bestemte personer, objekter eller situasjoner. Varsomhet er nødvendig med hensyn til retroaktivitet versus fremtidig virkning, og omfanget av rettigheter og plikter kan være underlagt rettssikkerhetsprinsipper og delvise begrensninger.

I praksis beskriver rettssvirkning hva som faktisk følger av passende normative akter: hvilke krav som kan gjøres gjeldende i rettssystemet, hvilke sanksjoner som kan ilegges ved brudd, og hvordan rettsvesenet håndterer tvister om anvendelsen av reglene.