estimeringsprosesser

Estimeringsprosesser er systematiske tilnærminger for å produsere anslag på innsats, kostnader, varighet eller ressurser for et prosjekt eller en aktivitet. De kombinerer historiske data, fagkyndig vurdering og matematisk modellering for å gi forutsigelser som kan brukes i planlegging og beslutninger. En estimeringsprosess omfatter ofte innsamling av relevante data, valg av metode, konstruksjon av en estimeringsmodell, gjennomføring av estimering, og dokumentasjon av forutsetninger og usikkerhet. Baseline og revisjon av estimatet skjer etter hvert som ny informasjon kommer.

Vanlige estimeringsmetoder inkluderer top-down og bottom-up tilnærminger. Top-down bruker overordnede parametere og historiske sammenligninger; bottom-up bygger estimeringer fra detaljerte komponenter. Parametrisk estimering bruker kostnadsdrivere og regresjon eller andre statistiske modeller, mens analogi-estimering trekker på erfaring fra lignende tidligere prosjekter. Trepunktsestimering (optimistisk, mest sannsynlig, pessimistisk) og PERT er vanlig i prosjektstyring. Delphi-metoden og planleggingspokering brukes for å oppnå konsensus i grupper. Monte Carlo-simulering representerer usikkerhet gjennom sannsynlighetsbaserte scenarier.

Usikkerhet håndteres ved at estimerte verdier presenteres som intervaller eller sannsynlighetsfordelinger, og ved å dokumentere antagelser og grenser. Estimater bør oppdateres når forutsetninger endres eller ny data blir tilgjengelig. En god praksis inkluderer bruk av flere metoder, kalibrering mot faktiske resultater og føring av en tydelig estimatlogg og baselinje. Estimeringsprosesser brukes i ulike bransjer, som programvareutvikling, bygg og anlegg, industri og produksjon, og gir beslutningsgrunnlag for budsjetter, ressursallokering og risikoanalyser.