modellering

Modellering er en prosess for å lage og bruke forenklede representasjoner av et system eller en prosess. En modell fokuserer på relevante trekk og ignorerer mindre viktige detaljer, slik at man kan studere atferd, forstå sammenhenger og gjøre forutsigelser.

Det finnes ulike typer modellering. Konseptuelle modeller beskriver strukturer og relasjoner uten matematikk. Matematiske og statistiske modeller uttrykkes via ligninger eller sannsynlighetsfordelinger. Datamodeller og datafaglig modellering bruker data og ofte maskinlæring. Fysiske eller prototyping-modeller består av konkrete materialer eller skalaanordninger for å representere systemet.

Modellering følger ofte en systematisk arbeidsflyt: definisjon av problem, valg av modelltype og antagelser, innsamling og tilpasning av data, kalibrering av parametere, og validering av modellens prediksjoner mot observasjoner. Sensitivitetsanalyser vurderer hvordan usikkerhet i innganger påvirker utgangene. Modeller oppdateres når ny evidens foreligger, og de evalueres kontinuerlig i forhold til formålet.

Verktøy og metoder omfatter differensiallikninger, statistiske teknikker som regresjon og bayesiansk analyse, simulering, agentbaserte modeller, og i tekniske felt CAD og finite element-metodikk (FEM). Valg av verktøy avhenger av problemforhold og tilgjengelig data.

Bruksområder spenner fra naturvitenskap og ingeniørfag til økonomi, samfunnsvitenskap, helse og miljø. Modellering brukes til å forstå prosesser, teste scenarier, understøtte beslutninger og kommunisere komplisert informasjon.

Modellering innebærer forenkling og er alltid behørig usikker. Det krever tydelig kontekst, dokumentasjon av antagelser, evaluering av kvalitet og åpenhet om begrensninger og feilkilder.