bunnmiljøer

Bunnmiljøer er delene av et vannmiljø som ligger ved eller i bunnen av vannlegemer som innsjøer, elver og havet. De omfatter sedimenter, faste substrater og de organismene som lever i kontakt med bunnen eller like over den. Bunnmiljøene utgjør en viktig del av det bentiske økosystemet og er sentrale for nedbryting, næringsomsetning og karbonlagring i vannet.

Typisk kan bunnmiljøer klassifiseres etter hvor organismene lever: epibentiske arter lever på bunnen, endobentiske arter lever i bunnen eller i sedimentet, og nektobentiske arter lever like over bunnen eller svømmer tett ved den.

Fysiske forhold varierer med substrattype (sand, grus, silt eller leire), oksygenivå, temperatur og næringsstoffer. Redoksforhold og sedimentets stabilitet påvirker hvilke habitater som finnes, og hydrodynamikk påvirker sedimentasjon og resuspensjon av partikler.

Organismer i bunnmiljøene inkluderer alger, mikroorganismer og bunndyr som muslinger, ormer og krepsdyr. De fungerer som nedbrytere, filtratorer og detritivorer, og bidrar til næringssyklusen. Bioturbasjon blander bunnen og åpner for bedre oksygentilgang og mineralisering av organisk materiale.

Betydning og trusler: Bunnmiljøene gir habitat for mange arter, fungerer som gyte- og oppvekstområder for fisk og andre organismer, og bidrar til karbonlagring i sedimentene. De er viktige for vannkvaliteten gjennom nedbrytning av organisk materiale. Trusler inkluderer bunntråling, forurensning, eutrofiering, sedimentforurensning og klimaendringer som endrer oksygenbalanse og sedimentdynamikk. Bevaring krever overvåking, vern av sårbare områder og reduksjon av utslipp.

Forskning og forvaltning av bunnmiljøene fokuserer på å kartlegge bunndyrsamfunn, måle oksygen- og næringsstoffbalanse og utvikle tiltak som beskytter habitater mot press fra industri, fiske og urbanisering.