Redoksforhold

Redoksforhold, eller redoksforholdet i en løsning eller et system, beskriver den samlede tendensen for oksidasjon og reduksjon som påvirker elektronoverføringer. Tilstanden avhenger av hvilke oksidasjons- og reduksjonsreaksjoner som dominerer og hvor lett elektroner kan flyttes mellom reaksjonspar. Begrepet brukes ofte for å beskrive om et miljø er mer oksiderende eller mer reduserende.

Redoksreksomtalet, eller redoks-potensialet (Eh), uttrykker en systems tendens til å avgi eller motta elektroner og måles i volt i forhold til en referanseelektrode. Eh avhenger av sammensetningen av løsningen, temperatur og pH, og er ikke et entydig mål på alle molekyler i systemet. Standard redoks-potensialer (E°) for spesifikke par gir en teoretisk referanseverdi under standardbetingelser.

Miljøfaktorer og økosystemer spiller en viktig rolle. Redoksforholdet styrer hvilke arter som er stabile i jord og vann, og dermed mobilitet og blyant i metaller som jern, mangan og arsenikk. I oksygenfattige miljøer er det typisk reduserende forhold med lavt Eh, mens luftende, oksygenrike forhold gir høy Eh og oksiderende forhold. Mikroorganismer deltar ofte i redoksreaksjoner som en del av respirasjon, hvor de bruker ulike elektronakseptorer (for eksempel oksygen, nitrat eller sulfat).

I praktiske sammenhenger er Eh ofte brukt i kombinasjon med pH i diagrammer som Pourbaix-diagrammer for å vurdere hvilke kjemiske arter som er stabile i et gitt miljø. Det er viktig å merke seg at eh alene ikke gir en fullstendig beskrivelse av alle redoksreaksjoner i komplekse systemer, og tolkning bør tilpasses konteksten.