reduksjonsreaksjoner

Reduksjonsreaksjoner er kjemiske reaksjoner der et stoff tar opp elektroner eller reduseres sitt oksidasjonstall. Slike reaksjoner utgjør den ene halvdelen av oksidasjons–reduksjonsreaksjoner, ofte omtalt som redoksreaksjoner, hvor elektroner flyttes mellom stoffer. I praksis kan reduksjon innebære tilførsel av hydrogen, fjerning av oksygen, eller generelt en nedgang i oksidasjonstilstanden til et atom.

Under en reduksjon blir oksidasjonstilstanden til et kjemisk stoff redusert, mens en annen komponent blir oksidert. Reduksjonsagenten avgir elektroner og blir dermed selv oksidert. Eksempler inkluderer hydrering av umettede karbonforbindelser ved hydrogenasjon (H2) over en katalysator, reduksjon av metalloksider i metallutvinning ved karbon eller karbonmonoksid, og elektrokjemiske reduksjoner som foregår ved katoden i elektrolyse.

I organisk kjemi brukes blant annet NaBH4 (natriumborhydrid) og LiAlH4 (litiumaluminiumhydride) til å redusere aldehyder og ketoner til alkoholer. Mer ofte brukt er katalytisk hydrogenasjon med hydrogengass og en katalysator (for eksempel palladium på karbon) for å gjøre alkaner fra alkenen. Halvreaksjon-metoden brukes for å balansere redoksreaksjoner ved å dele prosessen i en oksidasjons- og en reduksjons-halvreaksjon og deretter justere elektroner og masser i sur eller basisk løsning.

Reduksjonsreaksjoner er viktige i industriell metallurgi, organisk syntese og energiteknologi. De spiller også sentral rolle i biologiske systemer og miljøprosesser, der redoks-systemer overfører elektroner i metabolisme, fotosyntese og celleånding. Sikkerhet og miljøhensyn må tas ved bruk av sterke reduksjonsmidler og håndtering av reaktive forbindelser.