Hyperreaktivitet

Hyperreaktivitet, eller hyperreaktivitet, er en betegnelse for en unormalt sterk reaksjon i en biologisk system på stimuli som ellers ville være normale eller milde. Det er ikke en enkelt sykdom, men en egenskap som kan forekomme ved ulike tilstander og i forskjellige organer. Begrepet brukes ofte i klinisk sammenheng for å beskrive økt følsomhet og responsivitet i vev og organer.

Innen luftveiene betegner begrepet ofte airway hyperresponsiveness, som innebærer at luftveiene trekker seg sammen mer enn normalt ved triggere hos personer med astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom. Dette kan føre til hoste, piping og pustevansker ved tilsynelatende milde stimuli. Allergiske og atopiske reaksjoner kan også vise hyperreaktivitet i hud eller slimhinner, mens nevrologisk hyperreaktivitet beskriver for eksempel økt smerterespons eller sensorisk overfølsomhet ved migrene, fibromyalgi eller sentral sensitisering.

Årsaker og mekanismer er ofte sammensatte og inkluderer genetiske predisposisjoner, miljømessige påvirkninger (infeksjoner, forurensning, stress), samt dysregulering av immunsystemet og sensoriske eller nevroplastiske mekanismer. Ved luftveier kan betennelse og epitelialt funksjonstap bidra til økt reaktivitet, mens immunologiske prosesser som mastcelleaktivering og eosinofile infiltrasjoner spiller en rolle ved allergisk hyperreaktivitet.

Diagnose baseres på klinisk historie og ved spesifikke tester: bronkial hyperresponsitetstester som methacholine-utløsing for astma, hudprikktester eller måling av spesifikt IgE ved allergisk hyperreaktivitet, og relevante nevrofysiologiske vurderinger i utvalgte tilstander. Behandling er ofte målrettet mot underliggende tilstand og kan omfatte triggerreduksjon, bronkodilatasjon og antiinflammatoriske midler, sammen med ikke-farmakologiske tiltak som atferdsterapi eller livsstilsendringer. Prognosen varierer etter sykdom og respons på behandling.