Hjertekrankelse

Hjertekrankelse er en samlebetegnelse for sykdommer som påvirker hjertet og dets funksjon. Vanligvis omtales tilstander som koronar hjertesykdom, hjertesvikt, hjertearytmier, kardiomyopatier og kongenitte hjertefeil. Begrepet brukes både om tilstander som utvikler seg over tid og om medfødte forhold.

Årsaker og risikofaktorer inkluderer aterosklerose som ofte fører til koronar hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, røyking, overvekt, fysisk inaktivitet og en familiehistorie med hjertesykdom. Alder og kjønn påvirker også risikoen; alkoholinntak og visse infeksjoner kan spille en rolle i noen tilfeller.

Symptomer varierer etter tilstand. Koronar sykdom kan gi brystsmerter eller trykk (angina), kortpustethet og utmattelse. Hjertesvikt fører ofte til kortpustethet, ben- og ankelsvelling og tretthet. Hjertearytmier gir uregelmessig hjerterytme, svimmelhet eller besvimelse. Noen med medfødte hjertefeil har symptomer fra barndommen.

Diagnose bygger på klinisk undersøkelse, EKG, blodprøver (f.eks. troponin), bildediagnostikk som ekkokardiografi, røntgen, MR og CT, samt funksjonstester som belastningstest. Natriuretiske peptider kan være nyttige ved mistanke om hjertesvikt. Diagnostiske tiltak tilpasses typen hjertekrankelse.

Behandlingen omfatter livsstilsendringer og legemidler som senker blodtrykk eller kolesterol, reduserer væskeoverskudd og behandler symptomer. Avanserte behandlinger inkluderer perkutan koronarintervensjon (PCI), bypass-operasjoner, samt implantering av pacemaker eller ICD. Kirurgi kan også være aktuelt ved medfødte defekter eller alvorlige strukturelle tilstander.

Prognose og forebygging varierer betydelig. Tidlig diagnose og riktig behandling forbedrer ofte utsiktene. Forebygging fokuserer på sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, røykeavvenning, kontroll av blodtrykk, kolesterol og blodsukker, samt vaksinasjoner og ellers å unngå skadelige faktorer.