røykeavvenning

Røykeavvenning betegner prosessen der personer slutter å røyke og prøver å opprettholde nikotinabstinens over tid. Avvenningen kan innebære ulike metoder, ofte i kombinasjon: atferdsstøtte, rådgivning, medikamentell behandling og livsstilsendringer. Nikotinavhengigheten er sammensatt, og årsaker inkluderer biologiske faktorer, vanemessige og sosiale forhold. Vedvarende røykestopp fører til redusert risiko for hjerte- og lungesykdommer og for tidlig død.

Tilnærminger: Atferdsterapi og støtte kan hjelpe til å identifisere utløsere, sette en realistisk sluttdato og utvikle mestringsstrategier. Farmakologisk behandling øker sjansene for å lykkes. Nikotin-erstatningsterapi (NRT) finnes som plaster, tyggegummi, pastiller, inhalator og nesespray. Reseptmedikamenter som bupropion og vareniklin brukes også. Ofte brukes kombinasjon av flere tiltak for bedre effekt.

Planlegging og støtte: En spesifikk sluttdato bør fastsettes, og man bør gjøre seg kjent med triggere og abstinenssymptomer. Å varsle familie og venner, være fysisk aktiv og ha god søvn kan hjelpe. Oppfølging hos helsepersonell eller ved kommunale tilbud øker ofte suksessraten. Det er vanlig med tilbakefall, og mange må prøve flere ganger før varig røykefrihet oppnås.

Effekt og sikkerhet: Sluttresultater varierer mellom individer og avhenger av motivasjon, støtte og riktig bruk av behandling. NRT kan redusere abstinenssymptomer og har generelt få alvorlige bivirkninger; vareniklin og bupropion kan gi bivirkninger som bør overvåkes av helsepersonell. Informasjon og tilrettelegging i helsetjenesten spiller en viktig rolle i vellykket røykeavvenning.