besvimelse

Besvimelse, eller synkope, er et kortvarig tap av bevissthet som oppstår når hjernen midlertidig får for lite blod og oksygen. Tilstanden er vanligvis kortvarig, og personen våkner ofte raskt opp igjen uten vedvarende symptomer. Episoden varer ofte bare noen få sekunder til ett par minutter. Etterpå kan vedkommende være forvirret eller svimmel en stund.

Prodromale symptomerflåte: Før et besvimelsesanfall opplever mange svimmelhet, svetting, blekhet, kvalme og uklart syn. Mange kjenner også økende hjertebank eller tung pust, spesielt ved vasovagal eller ortostatisk besvimelse. Anfall kan utløses av smerte, frykt, langvarig stående stilling eller plutselig oppreisning.

Årsaker deles vanligvis inn i tre hovedkategorier: vasovagal (refleks) synkope, ortostatisk synkope og kardiell synkope. Vasovagal er den vanligste formen og utløses ofte av sterke følelser eller smerter. Ortostatisk synkope skyldes fall i blodtrykk ved oppreisning. Kardiell synkope kan være forbundet med hjertearytmier eller strukturelle hjertesykdommer og krever ofte spesialisert vurdering.

Diagnostikk innebærer grundig anamnesis og fysiskundersøkelse, samt elektrokardiogram (ECG). Orthostatiske blodtrykksmålinger, blodprøver og bildediagnostikk vurderes etter behov. Mer omfattende utredning kan inkludere hjerteovervåkning eller tilt-table-test i selekterte tilfeller.

Førstehjelp ved et besvimelsesanfall er å legge personen ned, løfte bena, løsne trange klær og sikre luftvei. Etter anfallet bør man observere og unngå farlige situasjoner før legen har avklart årsaken. Behandlingen retter seg mot underliggende årsak og kan variere fra rådgivning og livsstilsendringer til spesialisert kardiologisk behandling. Prognosen er generelt god ved ikke-kardiell årsak, mens kardiell synkope kan innebære høyere risiko og behov for nærmere oppfølging. Forebygging fokuserer på hydrering, unngåelse av triggere og, ved vasovagal synkope, fysiske teknikker og gradvis treningsøkt.