Hjertesvikt

Hjertesvikt er en klinisk tilstand der hjertets evne til å pumpe blod ikke er tilstrekkelig til å møte kroppens behov, eller der trykket i hjertets kamre er forhøyet. Tilstanden gir ofte symptomer som åndenød, tretthet og hevelser i bena, og krever ofte langvarig behandling. Hjertesvikt er vanlig hos eldre, men kan ramme mennesker i ulike aldre og skyldes ofte en eller flere underliggende hjertesykdommer.

Årsaker inkluderer koronarsykdom med tidligere hjerteinfarkt, hypertensjon, kardiomyopatier, klaffesykdom og rytmeforstyrrelser. Patofysiologien innebærer nedsatt pumpefunksjon eller økt trykk i venesystemet, noe som fører til kongestjon i lunger og vev, samt redusert organperfusion.

Symptomer og tegn inkluderer kortpustethet ved aktivitet eller hvile, tretthet, redusert fysisk kapasitet, vekttap eller vektøkning pga. væskeansamling, hevelse i bena, ortopné og paroksysmal nattlig dyspné. Ved akutt forverring kan symptomer raskt forverres, og pasienter kan требe akutt behandling.

Diagnostikk omfatter klinisk vurdering, nivåer av BNP eller NT-proBNP som støtte, ekkokardiografi for å vurdere hjertets pumpefunksjon (EF), samt elektrokardiogram og røntgen av brystet. Klassifikasjon deles ofte i HFrEF (EF ≤40%), HFmrEF (41–49%) og HFpEF (≥50%).

Behandling kombinerer livsstilsendringer og behandling av underliggende årsaker med legemidler som ACE-hemmere/ARB/ARNI, betablokker og mineralocorticoidreceptorantagonister. Diuretika lindrer væskeoverskudd, mens SGLT2-hemmere har vist nytte hos mange pasienter. Hydralazin med isosorbiddinitrat kan være aktuelt i enkelte grupper. Mange pasienter kan ha nytte av enhetsterapi som ICD eller CRT; i avansert sykdom kan LVAD eller hjerte-/levertransplantasjon vurderes. Forebygging og regelmessig oppfølging er viktig for livskvalitet og prognose.