SGLT2hemmere

SGLT2hemmere, ofte kalt glifloziner, er en gruppe legemidler som hemmer natrium-glukose cotransportør 2 i proximal tubulus i nyrene. Dette reduserer reabsorpsjonen av filtrert glukose, noe som fører til økt utskillelse av glukose i urinen (glykurase) og en moderat diurese. Den glykemiske effekten er vanligvis beskjeden, men kombinasjon med andre antidiabetika kan gi god HbA1c-reduksjon. SGLT2hemmere har også blodtrykksreduksjonseffekt og kan gi nytte ved organer som hjerte og nyrer.

Anvendelse: De brukes primært til voksne med type 2-diabetes for å forbedre glykemisk kontroll, ofte i tillegg til kost og andre antidiabetika. De er også indikert for redusert risiko for hendelser ved hjertesvikt hos personer med eller uten diabetes og for å bremse sykdomsforløp ved kronisk nyresykdom. Ulike preparater i klassen inkluderer empagliflozin, dapagliflozin, canagliflozin og ertugliflozin.

Administrasjon og overvåkning: SGLT2hemmere tas vanligvis oralt en gang daglig. Effekt og valg av legemiddel avhenger av nyrefunksjon; ved betydelig nedsatt nyrefunksjon er bruken ofte begrenset eller avsluttet. Pasienter må følges med serumkreatinin og eGFR, blodsukker og blodtrykk.

Bivirkninger og forholdsregler: Vanlige bivirkninger inkluderer genitalinfeksjoner og urinveisinfeksjoner, dehydrering og lavt blodtrykk. Det kan også forekomme diabetisk ketoacidose uten tydelig hyperglykemi, særlig ved sykdom eller lav insulinnivå. Risiko for hypoglykemi er lav når legemidlet brukes alene, men kan øke ved kombinasjon med insulin eller sulfonylurea.

SGLT2hemmere utgjør en viktig del av behandlingslandskapet ved diabetes og kardiovaskulær-nyrepatologi, men bruken bør vurderes individuelt i klinisk praksis.