urinveisinfeksjoner

Urinveisinfeksjoner (UVI) er infeksjoner som påvirker urinveiene. De vanligste former er nedre UVI, som inkluderer cystitt og uretritt, og øvre UVI, som ofte betegnes pyelonefritt. Den vanligste årsaken er Escherichia coli, men andre bakterier som Staphylococcus saprophyticus, Proteus og Klebsiella kan også være årsak.

Symptomer varierer med infeksjonens plassering. Nedre UVI gir ofte dysuri, hyppig og presset urinering, suprapubisk ubehag og av og til synlig blod i urinen. Øvre UVI gir feber, frysninger, rygg- eller flankesmerter og generell sykdomsfølelse. Gravide, menn, små barn og eldre kan ha atypiske eller mer alvorlige presentasjoner.

Diagnose stilles vanligvis ut fra symptomer og urinanalyse. Leukozyturi og nitritt i urinen støtter infeksjon. Urin-kultur brukes ved kompliserte infeksjoner, ved graviditet og ved tilbakevendende infeksjoner for å velge riktig antibiotika.

Behandling: valg av antibiotikum avhenger av pasientens situasjon og lokale resistensmønstre. For ukompliserte UVI er vanlige alternativer nitrofurantoin, trimetoprim-sulfametoksazol og fosfomycin. Behandling varer vanligvis 3–5 dager for cystitt og 7–14 dager ved pyelonefritt. Gravide får spesifikke trygge alternativer; ved tegn på komplikasjon eller feber bør helsehjelp søkes og ofte sykehusbehandling vurderes.

Forebygging inkluderer godt væskeinntak, urinering etter samleie, riktig hygiene og unngå hudirritanter. Ved gjentatte infeksjoner kan profylakse eller postkoital antibiotikaprofylakse vurderes; vaginal østrogenbehandling kan vurderes hos postmenopausale kvinner. De fleste UVI går over etter behandling, men enkelte kan få tilbakefall.