pumpefunksjon

Pumpefunksjon refererer til evnen til en pumpe til å flytte væske ved å omdanne mekanisk energi til hydraulisk energi. Den beskriver hvordan trykk og flyt samvirker når væske beveger seg gjennom et rørsystem, og hvordan innløp, utløp og impeller påvirker ytelsen. Hovedaspektet er forholdet mellom flyt (Q) og trykkoppbygging i hodet (H).

Måleenheter og kurver: Flyt måles ofte i liter per sekund eller kubikkmeter i timen, hodet i meter, og effektivitet i prosent. Pumpens karakteristiske forhold kalles en pumpekurve, som viser hvordan flyt varierer med hodet ved en gitt hastighet. Økt hastighet skifter kurven og øker vanligvis både flyt og hode, men ofte med fall i effektivitet.

Typer: Den vanligste inndelingen er mellom sentrifugalpumper og positivfortrengningpumper. Sentrifugalpumper bruker et roterende impeller for å skape sentrifugalkraft og fluidbevegelse; positivfortrengningpumper flytter en fast mengde per syklus ved hjelp av stempler, skruer eller membraner og gir jevn utgang uavhengig av trykket, under visse forhold.

Biologi: I biologien brukes begrepet også om hjertets pumpefunksjon. Hjertet fungerer som en muskelløs pumpe som pumper blod gjennom kroppen. Slagvolum (volum per slag) og minuttvolum (slag per minutt ganger slagvolum) beskriver den funksjonelle kapasiteten til blodpumpen.

Drift og vedlikehold: Krefter som kavitasjon, trykkfall og lav væskepremiss kan redusere ytelsen. Riktig innstilling, drivstoff eller væske, og regelmessig vedlikehold av pakninger, tetninger og roterende deler er viktig for å unngå lekkasjer og slitasje. Se også pumpekurve, kavitasjon, effektivitet.