trykkfall

Trykkfall er et begrep som brukes i væske- og gassdynamikk og betegner redusering av trykk langs strømningen fra ett punkt til et annet. Det beskriver trykkminskningen som følge av motstand i rørsystemer, heiser og andre komponenter, og måles som forskjellen i trykk mellom to steder i strømningen.

Årsaker til trykkfall inkluderer friksjon i væske med viskositet, turbulens, endringer i tverrsnittsareal, høydeforskjeller, samt komponenter som bøyer, ventiler og filtre. Trykkfallet deles ofte inn i major losses (friksjon i lengden av røret) og minor losses (taps i fittings og utstyr). For rørdesign brukes vanligvis Darcy–Weisbach-formelen: ΔP = f (L/D) (ρ v^2 / 2), der f er friksjonsfaktoren avhengig av Reynolds-tall og røyhet; f måles eller estimeres ofte via Moody-diagrammet. Minor loss-er beskrives med ΔP = Σ K_i (ρ v^2 / 2), hvor K_i er tapkoeffisienter for ulike komponenter. Totalt trykkfall er summen av major og minor losses. For gasser og ved høyere hastigheter må compressibility og tetthetsendringer tas i betraktning.

Betydning og anvendelse: trykkfall er sentralt ved dimensjonering av vannforsyning, avløp, varme og ventilasjon (HVAC) og prosessindustri, fordi det påvirker pumpens valg, energiforbruk og krav til utstyr for å oppnå tilstrekkelig trykk ved uttak.

Måling og evaluering: trykkfall måles vanligvis med differensialtrykksmålere mellom to punkt, eller ved bruk av manometer eller trykktransmittere; enhetene inkluderer pascal, kilopascal og bar.