søvnanfall

Søvnanfall, eller søvnanfall, er et pludselig og ufrivillig inntog av søvn hos en person som er våken. Episoden varer vanligvis fra noen få sekunder til flere minutter og kan oppstå i upassende situasjoner, som ved arbeid, kjøring eller samtale. Søvnanfall er mest kjennetegnende for narcolepsi, men kan også forekomme ved betydelig søvnmangel, obstruktiv søvnapné eller andre søvnforstyrrelser.

Årsaker og mekanismer: Den vanligste årsaken er narcolepsi. Narcolepsi type 1 innebærer mangel på orexin (hypocretin) i hypothalamus, som regulerer våkenhet og REM-søvn. Narcolepsi type 2 har lignende symptomer uten dokumentert orexinmangel. Andre tilstander som søvnmangel, skiftarbeid eller dårlig søvnkvalitet kan også utløse søvnanfall. Mekanismen innebærer ofte en tidlig overgang til REM-søvn under våkenhet og redusert evne til å opprettholde våkenhet.

Symptomer: Hovedtrekket er betydelig døgnrytmebenevning og plutselige episoder med søvn i løpet av dagen. Under våkenhet kan personer gjøre automatiske handlinger uten bevisst kontroll. Ved narcolepsi kan også katapleksi ( plutselig muskelsvakhet utløst av følelser), søvnparalyse og hypnagogiske eller hypnopompiske hallusinasjoner forekomme.

Diagnose: Diagnosen bygger på klinisk historie og utelukkelse av andre tilstander. Oftest gjennomføres polysomnografi (overnatt) etterfulgt av Multiple Sleep Latency Test (MSLT) for å måle søvnkonsentrasjon og forekomst av REM-søvn ved søvnepisoder. Kliniske kriterier og tester brukes i kombinasjon for å stille diagnose.

Behandling og håndtering: Behandling er ofte symptomatisk og individuell. For daglig tretthet brukes våkne-stimulerende medisiner som modafinil eller armodafinil; natriumoksybate kan være effektivt ved narcolepsi. Planlagte korte lurt i dagtid er også vanlig. Behandling av katapleksi, søvnkvalitet og komorbide tilstander, samt god søvnhygiene, er viktig. Sikkerhet ved kjøring og arbeid bør vurderes, og pasienter bør informeres om egne begrensninger og strategier for å redusere risiko. Prognosen varierer, men riktig behandling kan forbedre funksjon og livskvalitet betydelig.