kjennetegnende

Kjennetegnende er et norsk adjektiv som betyr karakteristisk eller typisk. Det beskriver egenskaper, trekk eller kjennetegn som kjennetegner eller identifiserer noe eller noen, og som gjør det mulig å gjenkjenne eller skille det fra andre. Ordet er dannet fra kjennetegn (en distinkt sign eller mark) og endelsen -ende, noe som gir en betydning av noe som karakteriserer.

Bruk og kontekst: Kjennetegnende brukes ofte i faglig eller analytisk språk for å peke på trekk som er særegne for en gruppe, en stil, en kultur eller et fenomen. Eksempler: «Et kjennetegnende trekk ved norsk kultur er friluftslivet.» eller «Denne stilen er kjennetegnende for norsk romanlitteratur på 1800-tallet.» Det finnes også faste uttrykk som «kjennetegnende trekk» eller «det kjennetegnende ved …». Formen kan brukes både attributivt før et navn («et kjennetegnende trekk») og predikativt etter en linking verb («trekket er kjennetegnende for …»).

Relasjon til andre begreper: Kjennetegnende uttrykker noe som virker identifiserende eller definerende, og ligger i samme felt som ord som karakteristisk, typisk og særpreget. Det brukes når man ønsker å peke på hva som adskiller noe fra andre, i motsetning til bare hva som er vanlig eller typisk. Fortolkningsnyanser kan variere: kjennetegnende kan ha et sterkere fokus på identifikasjon enn ordet typisk, som ofte beskriver sannsynlig eller vanlig forekomst.