nevroinflammasjon

Nevroinflammasjon er den inflammatoriske responsen i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) som oppstår som reaksjon på infeksjon, skade eller sykdom. Hovedaktørene er mikroglia, CNSens egne immunceller, og astrocytter. Ved aktivering endres disse cellenes funksjon og de avgir en rekke signalstoffer; blod-hjernebarrieren kan også bli mer permeabel, og perifere immunceller kan delta ved behov.

Den nevroinflammatoriske responsen involverer produksjon av cytokiner og kjemokiner (for eksempel IL-1β, TNF-α, IL-6), prostaglandiner, samt aktivering av komponenter i komplement-systemet og inflammason-veier. Mikroglia og astrocytter genererer også reaktive oksygenarter og nitrogenoksid, som kan påvirke nærliggende nevroner og synapser. Inflammasomer som NLRP3 kan bidra til frigjøring av IL-1β og IL-18.

Årsaker inkluderer infeksjoner, traumatisk eller iskemisk hjerneskade, autoimmunitet og kroniske neurodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Slik aktivitet kan være beskyttende ved kortvarig irritasjon, men ved langvarig eller overdreven aktivitet kan den bidra til vevsskade og nevrodegenerasjon.

Kliniske tegn er ofte ikke spesifikke og avhenger av årsak og lokasjon. Diagnostikk bruker klinisk vurdering kombinert med bildediagnostikk som MR og cerebrospinalvæske-biomarkører, inkludert neurofilament light chain (NfL), GFAP og andre inflammatoriske markører i enkelte tilfeller.

Behandling fokuserer på underliggende årsak og symptom­lindring. Dette kan innebære antivirale eller antimikrobielle behandling ved infeksjon, immunterapier ved autoimmune tilstander, og i noen tilfeller antiinflammatoriske legemidler. Forskning undersøker målrettede tilnærminger som modulering av mikroglial aktivitet og inflammasom-sentrerte terapier for å redusere skade og bremse sykdomsprogresjon.