hjerneskade

Hjerneskade er skade på hjernen som oppstår når hjerneceller eller forbindelser mellom dem blir skadet. Skaden kan være traumatisk hjerneskade (TBI) eller ikke-traumatisk hjerneskade. Traumatisk hjerneskade oppstår ved ytre krefter som slag, fall, trafikkulykker eller idrettsskader. Ikke-traumatisk hjerneskade kan skyldes hjerneslag, hypoksi, infeksjoner, svulster, forgiftninger eller alvorlige metabolske forstyrrelser.

Alvorlighetsgrad varierer fra mild skade med hjernerystelse til alvorlig skade med bevissthetstap eller koma. Rammeområdet og skadeomfanget påvirker hvilke funksjoner som blir påvirket.

Symptomer kan være hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, språk- eller talevansker, motoriske problemer, svimmelhet, smerter og endringer i atferd eller personlighet. Noen får bevissthetsforstyrrelser eller langvarig tretthet.

Diagnostikk i akuttfasen omfatter CT; MR brukes senere. Nevrologisk undersøkelse og nevropsykologiske tester kartlegger omfanget. Behandling i akuttfasen fokuserer på å stabilisere luftvei, pust og sirkulasjon, redusere hjerneødem og trykk. Kirurgi kan være nødvendig ved hematomer. Rehabilitering er sentral og involverer fysioterapi, ergoterapi, logopedi og nevropsykologi.

Prognosen varierer mye og avhenger av alvorlighetsgrad, alder og annen helse. Mange bedrer seg over måneder til år, men noen har varige kognitiv- eller motoriske følger. Forebygging inkluderer verneutstyr, trafikksikkerhet, fallforebygging og behandling av underliggende sykdommer.