fallforebygging

Fallforebygging er et fagområde og praktiske tilnærminger som har som formål å redusere forekomsten av fall og fallrelaterte skader. Tiltakene retter seg mot personer med økt risiko, særlig eldre voksne, og gjennomføres i hjemmet, i omsorgsinstitusjoner og i helsetjenester. Målet er å opprettholde selvstendighet og trygghet ved å redusere fysiske og miljømessige risikofaktorer.

Viktige risikofaktorer inkluderer redusert muskelstyrke og balanse, polyfarmasi og legemiddeltiltak som kan påvirke gang eller bevissthet, synsproblemer, kognitiv svikt, nevromuskulære lidelser og miljøfaktorer som dårlig belysning, løse tepper og glatte overflater.

Tilnærmingen til fallforebygging er ofte multifaktorisk og skreddersydd. Den kan omfatte risikovurdering, treningsprogrammer som balanseevne og styrke (for eksempel øvelser, tai chi eller enkel hjemmeøvelse), miljøtiltak (fjerning av farer, forbedret belysning, gribehjelpemidler), medikamentgjennomgang og justering i samarbeid med helsepersonell, synstiltak og bruk av passende fottøy og hjelpemidler. Opplæring og oppfølging er sentralt, spesielt i eldreomsorg og i sykehusmiljø.

Forskning viser at kombinerte, individuelt tilpassede tiltak kan redusere fall og i noen tilfeller fallrelaterte skader. Spesielt effektive er balanse- og styrketrening, mens effekt av miljømodifikasjoner kan variere. Implementering krever tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig evaluering.