metodesstandarder

Metodesstandarder er standardiserte prosedyrer for utførelse av analyse- og målemetoder som brukes i laboratorier og andre kontrollmiljøer. De beskriver trinn, utstyr, kjemikalier, beregninger og akseptkriterier, og har som mål å sikre konsistens, pålitelighet og sammenlignbarhet av måleresultater på tvers av steder og tidspunkt.

Disse standardene utarbeides av standardiseringsorganer, ofte internasjonale som ISO, europeiske som EN, eller nasjonale som Standards Norge. Utviklingen skjer i komiteer med representanter fra industri, forskning og myndigheter, og baseres på bredt samarbeid og konsensus. Standardene kan være normative, som setter krav til prosedyren, eller informative, som gir veiledende praksis og forklaringer. Innholdet omfatter ofte krav til prøvetaking, referansematerialer, kalibrering, kontrollrutiner, beregningsmetoder og rapportering.

Metodesstandarder spiller sentral rolle i kvalitetssikring og regulering. Mange sektorer refererer til standardene i lover eller forskrifter, mens andre områder bruker dem som frivillige, men bredt aksepterte praksiser. De som utføres i samsvar med standardene kan være underlagt akkrediteringskrav, som ISO/IEC 17025, og resultatene bør være sporbare til SI-enheter med dokumentert usikkerhet og metodedokumentasjon.

Etter hvert oppdateres metodesstandarder for å reflektere ny kunnskap og teknologiske fremskritt, og brukere må holde seg fortløpende informert om revisjoner og utgåtte versjoner.