forklaringer

Forklaringer er uttrykk for handlingen og resultatet av å gjøre noe forståelig. En forklaring gir et sett med begreper, prinsipper og ofte eksempler som gjør et fenomen lettere å forstå, og som peker på hvordan og hvorfor det skjer. I vitenskap, utdanning og offentlig debatt fungerer forklaringer som grunnlag for å formidle kunnskap, avklare misforståelser og støtte beslutninger.

Ordet forklaring kommer fra verbet å forklare og suffiksene -ing, og har sitt opphav i det norske språket. En forklaring kan være kort og operasjonell, eller lengre og mer teoretisk, avhengig av målgruppen og konteksten.

Bruksområder for forklaringer er mange. Innen vitenskap og undervisning brukes de for å klargjøre begreper, beskrive mekanismer og avdekke årsaker. I journalistikk og offentlighet fungerer forklaringer som veiledning for å forstå komplekse hendelser og politikk. Innen teknologi og brukeropplevelse brukes forklaringer for å hjelpe brukere å forstå funksjoner og begrunnelser for designvalg. I filosofi og samfunnsvitenskap analyseres og tester man ofte forklaringsmodeller for å evaluere deres gyldighet og anvendbarhet.

Typer forklaringer inkluderer årsaksforklaringer som angir hvorfor noe skjer, mekaniske forklaringer som beskriver prosesser og trinn, funksjonelle forklaringer som peker på formål eller nytte, og konseptuelle forklaringer som tydeliggjør begreper og klassifikasjoner. God forklaring er tydelig, presis, tilpasset mottakeren og støttet av relevante kilder.

Se også: forklaringsmodeller, vitenskapskommunikasjon, pedagogikk.