kretsteknikk

Kretsteknikk, eller kretssteknikk, er en gren av elektronikk som omhandler analyse, design og implementering av elektriske og elektroniske kretser. Den dekker både analoge og digitale kretser samt kraft- og signalbehandlingskretser, og har som mål å overføre, modifisere eller kontrollere elektriske signaler og energi i tekniske systemer.

Grunnleggende prinsipper i kretsteknikk inkluderer Ohms lov, Kirchhoffs lover og nettverksteknikker for beregning av spenninger, strømmer og impedanser i komplekse kretser. Vanlige teknikker er Thevenin- og Norton-teoremer, samt frekvensanalyse ved hjelp av Laplace- eller Fourier-transformasjoner.

Typiske komponenter er motstander, kondensatorer, induktorer, dioder, transistorer og integrerte kretser. Design- og analysetilnærminger omfatter forsterkning og signalbehandling, filtrering, oscillatorer, logiske nettverk og kretslayout for pålitelighet og ytelse. Analyser og simuleringer utføres ofte med programvare som SPICE, og design inkluderer vurderinger av støy, toleranser og termisk påvirkning.

Områder og anvendelser spenner fra telekommunikasjon, måleteknikk og datamaskiner til forbrukerelektronikk, kraftelektronikk og energistyring. Innen utdanning gir kretsteknikk grunnlag for elektroteknikk og elektronikk, ofte som del av kurs i kretsteori, analoge og digitale kretsdesign og systemintegrasjon.

Historisk har feltet utviklet seg fra tidlige elektronrør til transistorer og integrerte kretser, noe som muliggjorde betydelig miniaturisering og kostnadsreduksjon i elektroniske produkter. Standarder og praksis i kretsdesign dekker målemetoder, terminering, elektromagnetisk kompatibilitet og industrispesifikke krav.