kalciumet

Kalciumet er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20. Det tilhører gruppe 2 i det periodiske systemet, altså de alkaliske jordmetallene. I jordskorpen er kalsium blant de mest vanlige grunnstoffene og forekommer i mineraler som kalsitt (CaCO3) og dolomit (CaMg(CO3)2). I naturen finnes det ikke fritt; det er bundet i forbindelser.

Biologisk spiller kalsium en sentral rolle hos mennesker og andre dyr. Det er viktig for byggesteinene i beinvev og tenner i form av hydroksyapatitt, og Ca2+-ioner er essensielle for blodkoagulering, muskelkontraksjon, nerveledning og enzymaktiviteter. Kroppens kalsiumbalanse styres av hormoner og vitamin D.

Opptak og homeostase: Kalcium tas opp i tynntarmen, hovedsakelig i duodenum og jejunum, og avhenger av vitamin D og magesyre. Absorpsjonen påvirkes av kostfaktorer som fytinsyre og oksalater. Ved behov øker paratyroideahormonet (PTH) nyreport reabsorpsjon og stimulerer benresorpsjon, mens vitamin D øker tarmopptaket. Overflødig kalsium skilles ut i urinen.

Kostkilder og anbefalinger: For voksne ligger ofte anbefalt inntak rundt 1000 mg/dag, mens eldre kvinner og menn om lag 1200 mg/dag. Gode kilder inkluderer melk og meieriprodukter, ost, sardiner og annen fisk med bein, grønne bladgrønnsaker som grønnkål (spinat kan gi høyt kalsium, men oksalater reduserer opptaket), og berikede plantebaserte produkter. Tilskudd finnes som kalsiumkarbonat (bedre med mat) og kalsiumcitrat (bra ved lav magesyre).

Mangel og overdosering: Mangel kan føre til hypokalsemi, nummenhet, tetani og redusert beinmasse. Langvarig mangel øker risiko for osteoporose hos voksne. For mye kalsium kan gi hyperkalsemi, nyrestein og forstyrret opptak av jern, sink og magnesium. Bruk av bestrålede tilskudd bør følges av lege ved behov.

Industrielle bruksområder: Kalcium brukes i sement og lime, i kjemiske prosesser og som avsetnings- og deoksidasjonsmiddel i metallindustrien.