Absorpsjonen

Absorpsjon er prosessen der energi eller materie tas opp av et materiale eller medium. Begrepet brukes i mange fagfelt, som fysikk og kjemi (opptak av lys og stråling), biologi (næring og legemidler som tas opp i kroppen), miljøvitenskap (fjerning av forurensninger) og bygg- og akustikk (lyd- og varmeopptak). En viktig forskjell til adsorpsjon er at absorpsjon skjer i volumet til materialet, mens adsorpsjon skjer ved en overflate.

Innen optikk og strålingsfysikk reduserer et materiale den innkommende strålingen ved å absorbere deler av energien. Den absorberte energien omdannes ofte til varme. Hvor mye som absorberes avhenger av materialet og tykkelsen. Beers lov beskriver ofte attenuering av lys: I = I0 e^{-αx}, der α er absorpsjonskoeffisienten og x er vei. Absorpsjonskoeffisienten angir hvor sterkt et materiale absorberer lys ved en gitt bølgelengde.

I biologi og medisin refererer absorpsjon til opptak av stoffer gjennom biologiske membraner, for eksempel i tynntarmen. Næringsstoffer og legemidler når blodet via mekanismer som passiv diffusjon, aktiv transport eller endocytose. Hastigheten påvirkes av overflateareal, perfusjon (blodtilførsel), konsentrasjonsgradient og kjemisk egnethet.

I miljøteknikk brukes absorpsjon til å fjerne forurensninger fra vann og luft, ofte ved hjelp av materialer som aktivt karbon eller zeolitter. Prosessen kan være reversibel eller irreversibel og avhenger av temperatur, trykk og konsentrasjon.

I akustikk beskriver absorpsjon hvordan lydenergi reduseres når den møter eller passerer gjennom et materiale. Absorpsjonskoeffisienten, mellom 0 og 1, angir andelen av lyd som tas opp. Høyeffektive absorberende materialer brukes i lydisolering og romakustikk.

Absorpsjon er dermed et bredt konsept som beskriver opptak av energi eller stoffer av et annet medium, med mekanismer som varierer etter kontekst.