stråling

Stråling er energi som overføres mellom systemer eller gjennom rommet i form av bølger eller partikler. Begrepet omfatter både elektromagnetisk stråling og partikulær stråling.

Elektromagnetisk stråling inkluderer spekteret fra radiobølger til gammastråling. Partikulær stråling består av partikler som alfapartikler, betastråler og nøytroner som kan fraktes av radioaktive kilder.

Stråling kan være ioniserende eller ikke-ioniserende. Ioniserende stråling har nok energi til å fjerne elektroner fra atomer og kan skade vev og DNA. Eksempler er røntgenstråling, gammastråling og andre typer partikkelstråling. Ikke-ioniserende stråling har generelt lavere energi og trenger ikke å ionisere atomer; eksempler inkluderer radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling og synlig lys.

Kilder til stråling kan være naturlige eller menneskeskapte. Naturlige kilder inkluderer kosmisk stråling og radon i boliger; menneskeskapte kilder inkluderer medisinsk diagnostikk (røntgen og CT), industri- og forskningsanlegg samt kjernekraft.

Stråling måles og overvåkes med enheter: aktivitet måles i becquerel (Bq), absorbert dose i gray (Gy) og effektiv dose i sievert (Sv). Helseeffekter av stråling avhenger av type, dose, eksponeringstid og hvilke vev som rammes. Myndigheter følger prinsippet ALARA: så lave doser som praktisk mulig. Beskyttelse mot stråling omfatter økt avstand, riktig skjerming og tidsbegrensning. Anvendelser inkluderer medisinsk diagnostikk og behandling, industriell vurdering og vitenskapelig forskning.

---