Helseeffekter

Helseeffekter er resultater for menneskers helse som følger av eksponering for stoffer, miljøpåvirkninger eller aktiviteter. Begrepet brukes bredt og omfatter både gunstige og ugunstige utfall, og kan være akutte eller langvarige.

Helseeffekter kan være systemiske, det vil si påvirke flere organsystemer, eller lokal/organspesifikke. De kan være direkte, som irritasjon i luftveiene etter eksponering for støv, eller indirekte, som endringer i blodtrykk forårsaket av livsstil og kosthold. Effekter kan oppstå raskt eller utvikle seg over tid, og de kan være reversible eller irreversible.

Vurdering av helseeffekter foregår gjennom ulike disipliner som toksikologi, medisin og epidemiologi. Endepunkter (utfall som sykdom eller symptom), dose–respons-forhold og terskelverdier brukes for å beskrive risiko. Eksponeringens intensitet, varighet, rute og tidspunkt, sammen med individets sårbarhet, påvirker utfallet.

Faktorer som påvirker effekten inkluderer dose og eksponeringens varighet, alder, genetiske predisposisjoner, eksisterende helse og ernæring, samt miljøfaktorer som temperatur og kombinerte eksponeringer. Risiko- og helseinformasjon må tolkes i lys av disse variablene, spesielt når sårbare grupper berøres.

Praktisk innebærer kunnskap om helseeffekter at myndigheter vurderer helseeffekter i risikovurdering, setter grenseverdier og kommuniserer risiko til befolkningen. Eksempler spenner fra gunstige effekter som fysisk aktivitet som forbedrer kardiovaskulær helse, til ugunstige effekter som luftforurensning som øker risikoen for luftveissykdommer.