plantebaserte

Plantebaserte omtaler matvarer, dietter eller praksiser som i hovedsak bygger på planter som kilde til næring. Dette inkluderer frukt, grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter og frø, og innebærer ofte at animalske produkter reduseres eller utelates helt. Begrepet er bredt og varierer mellom land og kontekst; noen bruker det for helt vegansk mat, mens andre inkluderer varianter som fortsatt inneholder små mengder animalske ingredienser.

Bruken av termen varierer mellom ulike markeder og brukere. Noen ser på plantebasert som et spekter fra delvis plantebasert kosthold – hvor kjøtt og animalske produkter fortsatt inngår, men i reduserte mengder – til helt plantebasert eller vegan. Når produkter markedsføres som plantebaserte, kan de være helt veganske eller inneholde små animalske tilsetninger som honning eller meieriprodukter i begrensede mengder. Dette fører til variasjon i forventninger og krav til merking og test.

Ernæringsernæring spiller en sentral rolle i plantebaserte kosthold. Et velbalansert plantebasert kosthold kan dekke behovet for de fleste næringsstoffer, men det krever oppmerksomhet til ingredienser som vitamin B12, jern, sink, kalsium og jod samt omega-3-fettsyrer. Noen individer kan ha behov for tilskudd eller berikede produkter for å sikre tilstrekkelig inntak.

Miljømessige fordeler er ofte knyttet til plantebaserte valg, blant annet lavere klimagassutslipp, og mindre areal- og vannforbruk sammenlignet med tradisjonelle animalske kosthold. Effekten avhenger imidlertid av hvilke matvarer som velges og produksjonsmetoder, og enkelte bearbeidede plantebaserte produkter kan være høye i salt, sukker eller mettet fett.

Marked og samfunnsbruk har økt etterspørselen etter plantebaserte alternativer i butikker, restauranter og offentlige måltidsordninger. Økt fokus på bærekraft, helse og dyrevelferd driver utviklingen, samtidig som definisjoner og merking ofte skaper behov for klare retningslinjer og forbrukerforståelse.