dyrevelferd

Dyrevelferd beskriver dyrs fysiske og psykiske velvære, deres evne til å mestre miljøet og unngå unødig lidelse. Velferden vurderes gjennom helsetilstand, ernæring, komfort og opplevelse av smerte eller stress. En vanlig referanseramme er de fem frihetene: frihet fra sult og tørst; fra ubehag; fra smerte, skade og sykdom; frihet til å uttrykke normal atferd; og frihet fra frykt og stress. Målet er at dyr ikke lider unødig og får de behov som naturen tilsier.

Velferdsvurdering kombinerer dyrebaserte indikatorer som kroppstilstand, smerte og atferd, med miljøfaktorer som fôr, plass, lys og transport. Vurderingen kartlegger smerte, sykdom og hvilemuligheter, og sikrer tilgang til veterinæromsorg. Målet er å identifisere risikoer og tiltak som bedrer dyrenes livskvalitet i jordbruk, forskning og privat dyrehold.

I europeisk og norsk regelverk er dyrevelferd regulert gjennom lover om helse, behandling og avliving, samt krav til transport og oppholdsforhold. I Norge er dyrevelferden hjemlet i dyrevernloven og tilknyttede forskrifter. På EU-nivå følger medlemslandene felles krav til produksjon, transport og slakting. Internasjonale organer som OIE og FAO gir veiledning om standarder og beste praksis.

Dyrevelferd gjelder husdyr, kjæledyr og ville dyr i natur og forskning. Debattene varierer mellom sektorer og kulturer, spesielt om kostnader, måter å måle velferd på, og hvor vidt velferden bør styrkes gjennom regler eller frivillige sertifiseringer. Økende interesse for velferdsmerkede produkter har gjort forbrukere mer bevisste i valg av varer.