hvilehjertefrekvensen

Hvilehjertefrekvensen, også kalt hvilepuls, er antallet hjerteslag per minutt når kroppen er i hvile og i ro. Den måles vanligvis etter at man har sittet eller ligget stille i minst fem minutter, i en avslappet posisjon. Målingen kan gjøres ved å telle pulsslag ved håndleddet eller halsen, eller ved bruk av pulsmålere og hjerterytmeapparater. For stabilisering bør man ta flere målinger og bruke gjennomsnittet.

Hos voksne ligger hvilehjertefrekvens ofte mellom 60 og 100 slag per minutt. En lavere hvilehjertefrekvens er vanlig hos godt trente personer og kan indikere en mer effektiv hjertefunksjon med høy slagvolum. Hos enkelte idrettsutøvere kan hvilepulsen være 40–60 slag per minutt eller lavere uten at det nødvendigvis er skadelige.

Flere faktorer påvirker hvilehjertefrekvensen, blant annet treningsnivå, alder, kjønn, genetikk og medisiner (for eksempel betablokkere). I tillegg kan temperatur, kroppsstilling (liggende versus sittende), søvnkvalitet, stress, koffein, røyking og sykdom påvirke tallet. En plutselig endring i hvilehjertefrekvensen over tid bør vurderes av helsepersonell, særlig hvis den følger symptomer som svimmelhet, tretthet eller brystsmerter.

htvilehjertefrekvensen brukes som en generell indikasjon på kardiovaskulær helse. En lav hvilepulskonsekvent høy hvilepulssammensetning kan være tegn på god kondisjon, mens vedvarende forhøyet hvilepulsen kan være forbundet med økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Regelmessig måling kan bidra til å identifisere endringer som trenger videre vurdering.