hjerteslag

Hjerteslag refererer til den rytmiske sammentrekningen og avslapningen av hjertet som opprettholder blodstrømmen i sirkulasjonen. Hvert slag består av en kort sammentrekning (systole) etterfulgt av avslapning (diastole), og hjertet pumper blod mellom lungene og resten av kroppen i en koordinert syklus.

Den elektriske impulsen som utløser hjerteslag oppstår i sinusknuten (SA-noden) i høyre atrium. Impulsen sprer seg gjennom atrioventrikulær node (AV-node) og videre via His-bunten til Purkinje-fibrene, noe som får atriene og ventriklene til å trekke seg sammen i en koordinert rytme. Hjertets gjenværende respons er avhengig av at hele ledningssystemet fungerer normalt.

Måling av hjerteslag kan skje ved undersøkelse av pulsen eller med et elektrokardiogram (EKG). Normal hvilepuls for voksne ligger vanligvis mellom 60 og 100 slag per minutt; trenede personer kan ha lavere tall. Barn har ofte høyere hvilepuls. Hjerteslaget kan også observeres som hjertestøy ved auskultasjon.

Uregelmessige eller unormale slag kalles takykardi (for høy frekvens), bradykardi (for lav frekvens) eller arytmier. Vanlige rytmeforstyrrelser inkluderer atrieflimmer og ventrikulære arytmier, som kan kreve medisinsk vurdering, spesielt hvis de fører til symptomer eller svekket hjertefunksjon.

Betydningen av hjerteslag ligger i å opprettholde adekvat blodtilførsel til vitale organer. Måling og overvåking av slagene er sentralt i kardiologi. Ved behov brukes Holter-monitorering (24-timers EKG), trenings- eller stress tester, og behandling kan være livsstilsendringer, medisinering eller i noen tilfeller elektrofysiologisk inngrep.