kondisjon

Kondisjon beskriver kroppens evne til å utføre langvarig fysisk arbeid, særlig gjennom det kardiovaskulære systemets kapasitet og muskelutholdenhet. Det er en sentral del av generell fysisk form og påvirkes av energiomsetning og restitusjon. Kondisjon er ikke det samme som styrke eller fleksibilitet, men de tre komponentene henger sammen i de fleste aktiviteter.

Måling av kondisjon skjer ofte med VO2 maks, som beskriver kroppens maksimale evne til å ta opp og bruke oksygen under intens trening. Praktiske tester som Cooper-testen eller Beep-testen gir estimater av kondisjonen og brukes i treningsplanlegging og oppfølging.

Treningen for å forbedre kondisjon består av ulike former for kondisjonstrening: langvarige, moderate økter; intervalltrening med kortere høy intensitet; og terskeltrening der arbeidet ligger nær aerob/anaerob terskel. Hovedprinsippet er progressiv overbelastning kombinert med tilstrekkelig hvile for tilpasning. Valg av aktiviteter avhenger av preferanser og eventuelle skader, og vanlige aktiviteter inkluderer løping, sykling, svømming og roing.

Faktorer som påvirker kondisjon inkluderer alder, kjønn, genetikk, treningshistorie, ernæring, søvn og livsstil. Økt kondisjon er knyttet til bedre hjerte- og kars helse, lavere risiko for mange sykdommer og bedre daglig fungering og velvære. Kondisjon varierer mellom individer og mellom idretter, og ulike treningsprogrammer kan fokusere på forskjellige dimensjoner av kondisjon.