drogtoxicitet

Drogtoxicitet beskriver skadelige virkninger av legemidler som oppstår ved overforbruk, feil bruk eller når legemidler akkumuleres i kroppen på grunn av nedsatt eliminasjon eller interaksjoner. Begrepet omfatter toksiske bivirkninger ved terapeutiske doser og giftige tilstander ved overdose.

Årsaker og mekanismer inkluderer overdose, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, legemiddelinteraksjoner, dehydrering, og genetiske eller idiosynkratiske reaksjoner. Farmakodynamisk toksisitet opptrer når effekten av legemidlet blir for sterk, mens farmakokinetisk toksisitet skyldes endret absorpsjon, distribusjon, metabolisme eller utskillelse som gir høye plasmanivåer.

Kliniske tegn varierer etter legemiddelklasse og dose. Vanlige manifestasjoner inkluderer gastrointestinale symptomer, forvirring, leverskade eller nyresvikt, hjerte- eller nevrologiske symptomer, hudreaksjoner eller allergiske reaksjoner. Eksempler er hepatotoksisitet ved paracetamol, nefrotoksisitet ved enkelte NSAIDs, respiratorisk depresjon ved opioider og QT-forlengelse ved noen antipsykotika.

Evaluering og risikofaktorer: grundig vurdering av medisiner, tidsforløp og klinisk status er central. Laboratorieprøver (levertester, nyrefunksjon, toksinnivåer) og bildeundersøkelser kan være nødvendig. Risikofaktorer inkluderer polyfarmasi, høy alder, leversykdom, nyresvikt, dehydrering, alkoholbruk og genetiske forskjeller i legemiddelmetabolisme.

Forebygging og behandling: forebygging skjer gjennom riktig dosering, overvåking ved høy-risiko legemidler og tydelig legemiddelinformasjon. Behandling av drogtoxicitet avhenger av toxin og klinisk status og kan omfatte avbrytelse av legemidler, støttende behandling og bruk av motgifter der tilgjengelig. I alvorlige tilfeller kan spesialisert toksikologi være nødvendig.

Prognose varierer med dose, tidspunkt for behandling og pasientens helse. Tidlig anerkjennelse av toksisitet er viktig for å minimere skade og forbedre utsikter.