Tilnærmingsmåte

Tilnærmingsmåte er en systematisk måte å nærme seg et problem på som legger vekt på tilnærminger eller estimater framfor eksakte løsninger. Den brukes når presise svar er upraktiske, ukjennelige eller for kostbare å oppnå. Slike metoder er vanlige i matematikk, ingeniørfag, dataanalyse og samfunnsvitenskapene, der modeller ofte forenkles eller beregningsressurser er begrenset.

Etymologi og omfang: Ordet består av tilnærming og måte, og betegner både strategien for å angripe et problem og den konkrete teknikken som brukes for å komme fram til en løsning. Begrepet omfatter både generelle tilnærmingsstrategier og konkrete metoder eller prosedyrer.

Eksempler på bruk: Innen matematikk og numerisk analyse omfatter tilnærmingsmåter iterative prosedyrer (for eksempel Newtons metode, Gauss-Seidel) og numeriske integrasjonsregler. I optimering ses ofte tilnærmede modeller eller heuristikker som tilnærmingsmåter. Innen statistikk og samfunnsvitenskap innebærer det estimeringsprosesser og kvalitative tilnærminger som gir praktiske løsninger når data eller modellantakelser er begrenset.

Kjennetegn og vurderinger: Tilnærmingsmåter kjennetegnes av pragmatisering, fleksibilitet og anvendbarhet i varierte situasjoner. De innebærer ofte en avveining mellom kostnad, hastighet og nøyaktighet, og vurderes ut fra feiltoleranser, konvergens og validering mot data.

Se også: tilnærming, heuristikk, numerisk analyse, modellering.