Kortikosteroidinjeksjoner

Kortikosteroidinjeksjoner er medisinske injeksjoner som inneholder glukokortikoider og brukes til å redusere betennelse og smerte i ledd eller omkringliggende vev. Injeksjonene kan være intra-artikulære, det vil si rett inn i leddhulen, eller periartikulære, rundt sener, bursa eller andre vev. De vanligste indikasjonene er smerte og betennelse ved degenerative ledd sykdommer som osteoarthritis, samt inflammatoriske tilstander som tendinopati og bursitt.

Denne typen behandling virker antiinflammatorisk ved å undertrykke inflammatoriske mediatorer og nedsette synovial betennelse, noe som ofte fører til redusert smerte og bedre funksjon i det aktuelle området. Effekt og varighet varierer, og noen opplever rask smertelindring mens andre trenger flere dager eller uker før bedring.

Prosedyren utføres av helsepersonell med sterile forholdsregler. Ved behov brukes ultralyd eller annen bildestøtte for å sikre nøyaktighet, spesielt ved små ledd eller sener. Vanlige doser er 10–40 mg av et kortikosteroid som methylprednisolonacetat eller triamcinolonacetonid, ofte blandet med et lokalbedøvende middel som lidokain. Etter injeksjonen kan det oppstå kortvarig smerte eller hevelse. For å redusere risiko for komplikasjoner anbefales ofte lengre mellomrom mellom injeksjoner; mange eksperter anbefaler ikke mer enn 3–4 injeksjoner per år i samme ledd.

Bivirkninger kan være kortvarige som smerte eller rødhet ved injeksjonsstedet, men også infeksjon, hudatrofi, depigmentering eller, sjeldnere, tendonskade eller systemiske effekter som forhøyet blodsukker hos diabetikere. Injeksjoner bør unngås ved aktiv infeksjon i området eller septic artritt, og bruk vurderes nøye hos gravide.

Kortikosteroidinjeksjoner er et symptomrettet verktøy og adresserer ikke nødvendigvis underliggende årsaker; vurdering av behandlingens behov og alternativer bør gjøres i dialog mellom pasient og behandler.