Klaffesykdommer

Klaffesykdommer er sykdommer som påvirker hjerteklappene i hjertet. Hjertet har fire klaffer: mitral-, trikuspidal-, aorta- og pulmonalklaffen. Klaffesykdommer kan være stenose (innsnevring), insuffisiens eller regurgitasjon (utilstrekkelig lukning) og kan være medfødte eller ervervede. Symptomforløpet varierer, og tilstanden kan være asymptomatisk i mange år.

Årsaker inkluderer medfødte misdannelser, revmatisk feber historisk, degenerative eller kalkholdige forandringer hos eldre, infeksjon (endokarditt) og strålebehandling. Risiko øker ved høy alder, høyt blodtrykk og andre hjerte- eller karsykdommer.

Symptomer opptrer ofte når plaget klaffen påvirker hjertefunksjonen: kortpustethet ved anstrengelse eller hvile, tretthet, brystsmerter, besvimelse, hjertebank, hevelse i ben og lungene. Ved alvorlig klaffesykdom kan venstre eller høyre hjertefeil utvikle seg.

Diagnose starter ofte med klinisk auskultasjon og bekreftes ved ekkokardiografi, som kartlegger klaffepassasje, lukning og hjertefunksjon. Videre tester kan inkludere elektrokardiogram (ECG), røntgen av brystet, og i noen tilfeller CT eller MRI. Blodprøver kan vurdere hjertebelastning (BNP/NT-proBNP).

Behandling avhenger av type og alvorlighet. Mild sykdom med lav symptombyrde følges ofte, mens symptomatiske eller alvorlige tilfeller behandles med medisiner for å lindre symptomer og hjertebelastning. Definitiv behandling innebærer kirurgisk reparasjon eller erstatning av klaffen. Reparasjon foretrekkes når mulig; erstatning kan være mekanisk eller bioprostetisk, med behov for antikoagulasjon ved mekaniske klaffer. For enkelte tilstander finnes perkutane alternativer, som TAVR (for aortaklaffen) og MitraClip for mitralregurgitasjon, samt ballongvalvuloplastikk i utvalgte pasienter.

Prognose avhenger av alvorlighet og riktig behandling. Tidlig diagnose og behandling forbedrer utfallene. Forebyggende tiltak inkluderer behandling av revmatisk feber og tidlig håndtering av medfødte avvik; imidlertid er spesifikke forebyggende antibiotikaprofylakse retningslinjer i endring og tilpasses individuelle risikogrupper.