Følelsene

Følelsene er en sentral del av menneskelig erfaring og refererer til den subjektive opplevelsen av affektive tilstander som oppstår i reaksjon på hendelser, minner eller sosiale situasjoner. De varierer i intensitet og varighet og kommer ofte med fysiske forandringer som hjertebank, pusteblå og hudrødme.

Følelsene henger nøye sammen med kognitive vurderinger, hukommelse og sosiale normer. Ifølge appraisal-teorier vurderes en situasjon ut fra betydning for ens mål, noe som påvirker hvilke følelser som oppstår og hvordan man reagerer.

Følelsene deles ofte inn i grunnleggende eller primære emosjoner som glede, sorg, frykt, sinne, overraskelse og avsky, og i noen modeller også forakt. Disse grunnleggende følelsene antas å ha biologisk baserte uttrykk og såkalte universelle ansiktsuttrykk som deles på tvers av kulturer.

Forskningen skiller mellom følelsenes subjektive opplevelse, fysiologiske komponenter og uttrykk. Teorier som James–Lange, Cannon–Bard og Schachter–Singer søker å forklare forholdet mellom kroppslige endringer og følelsene, mens Lazarus’ appraisal-teori legger vekt på kognitiv vurdering.

Følelsene har viktige funksjoner: de varsler om behov, hjelper til i beslutningsprosesser under usikkerhet og fungerer som sosiale signaler som påvirker relasjoner. De kan reguleres gjennom kognitive strategier som omvurdering, gjennom uttrykk eller gjennom sosiale mekanismer.

Forskning på området bruker metoder som selvrapportering, fysiologiske målinger og nevrovitenskapelig avbildning for å studere følelsene og deres rolle i menneskelig atferd.