tilføringer

Tilføringer er innstrømninger av ressurser til et system. Begrepet brukes i fagfelt som hydrologi, økologi, landbruk og økonomi. Tilføringer kan være naturlige eller menneskeskapte, kontinuerlige eller episodiske, og de kan komme som punktkilder eller diffuse kilder. En balanse mellom tilføringer og uttak bestemmer ofte systemets utvikling over tid.

I hydrologien beskriver tilføringer den samlede mengden vann som strømmer inn i et vassdrag, en innsjø eller et grunnvannssystem. Dette inkluderer nedbør og snøsmelting som tilsig, avrenning fra areal, grunnvannsinnsig og menneskeskapte bidrag som avløpsvann eller overvannshåndtering. Tilføringer påvirker vannføring og vannkvalitet, samt økosystemer, og måles ofte som volum per tid (for eksempel m3/s) eller som næringsstofftilførsel i enheter som kg/d.

I økologi og landbruk betegner tilføringer av næringsstoffer til jord og vann tilførsel av nitrogen, fosfor og andre mineraler. Slike tilføringer kan komme fra kunstgjødsel, husdyrgjødsel, avrenning fra jordbruk og atmosfærisk deposisjon, samt fra urbane og industrielle kilder. Riktige tilføringsnivåer kan øke plantevekst og avling, men overdrevne tilføringer kan føre til eutrofiering og forurensning av vannkilder.

Innen industri og økonomi brukes ofte tilføringer om innstrømning av kapital, energi eller råvarer som tilføres produksjonsprosesser. Energi- og materialtilførsel påvirker produksjonskostnader, effektivitet og miljøpåvirkning.

Måling og forvaltning av tilføringer innebærer mass balance-analyser, fluxmålinger og modellering av kilder og effekter. Kunnskap om tilføringer er sentral for vannforvaltning, jord- og næringsstoffstyring, miljøpolitikk og planlegging.