snøsmelting

Snøsmelting er omdannelsen av snø til smeltevann når snødekket mottar varme fra omgivelsene. Dette er en sentral del av snøens ablasjon og påvirker vannressurser, økosystemer og hydrologiske strømmer i vårsesongen. Smeltevann dannes når temperaturene er over frysepunktet og/eller når energi overføres til snødekket.

Smeltningsraten påvirkes av flere faktorer. Temperatur og stråling fra solen og omgivelsene tilfører energi til snødekket, mens snøets albedo avtar når snøen blir våt og mørkere, noe som øker energiabsorpsjonen. Vind påvirker varmeutvekslingen ved å frakte varm eller kald luft, og grunnvarme og jordoverflaten kan tilføre varme til snødekket. Snøens struktur og vanninnhold påvirker også hvor raskt smeltingen skjer.

Smeltingen skjer ofte i daglige og sesongbaserte sykluser. Når snødekket smelter, kan vannet infiltrere jordlaget og fylle grunnen eller renne over overflaten som overvann. Ved varmt vær eller regn som følger raskt etter snøsmelting, kan dette føre til plutselige flomutbrudd i elver og bekker, ofte kalt vårflom.

Måling og modellering av snøsmelting innebærer å følge snødekke og vanninnhold (snøens vanninnhold, SWE), snødybde og snøtemperatur. Energibalansemodeller beregner smeltemengden ved å summere netto stråling, sensible varmeutveksling og latent varme, i tillegg til jordvarme. Fjernmåling gir arealbaserte estimater av snødekket og albedo, som brukes i hydrologiske modeller og vannforvaltning.

Betydningen av snøsmelting ligger i styring av vannressurser og flomrisiko, spesielt i vårsesongen når snøpakker smelter raskt. Smeltevannet bidrar til vannføring i elver og til grunnvannsfylling, påvirker økosystemer og plantevekst, og stiller krav til infrastruktur og transport ved avrenning og smeltevannshåndtering.