snødekket

Snødekket er laget av snø som dekker bakken i kalde klimaer og i snørike sesonger. Det dannes når nedbør faller som snø og temperaturen er lav nok til at snøen ikke smelter. Over tid komprimeres snølaget av vekten av ny snø og vind, og snøen gjennomgår metamorfose som skaper lag med forskjellig tetthet og styrke.

Snødekket påvirker jordens termiske regime ved å isolere bakken mot kulde og redusere varmetap. Det har også høy albedo og reflekterer en stor del av sollyset, noe som bidrar til å kjøle ned overflaten. Når snøen smelter, angir SWE, snøvanninnholdet, hvor mye vann snøen vil avgi ved full smelting. SWE måles i snødybde og mengde og er sentral for vannressursforvaltning.

Sesongmessig varierer snødekket. I tempererte områder bygges det opp om vinteren og smelter ofte bort om våren. I polare og høyfjellområder kan snødekket være vedvarende gjennom lengre perioder. Vind kan omfordele snøen og skape lag med ulik tetthet og styrke, noe som påvirker både stabilitet og hydrologi.

Overvåkning av snødekket skjer gjennom snødybdeobservasjoner, måling av SWE med snøputer og profiler, samt satellitt- og modellbasert data. Snødekket er viktig for værvarsling, transportinfrastruktur og friluftsliv. Det spiller også en sentral rolle i økosystemer ved å regulere temperatur, vanntilgang og habitat, samtidig som varierende lag kan øke risikoen for snøskred i fjellområder.