vannressursforvaltning

Vannressursforvaltning er planlegging, beslutningstaking og gjennomføring av tiltak som styrer tilgangen til vannressurser og bevarer vannmiljøet. Hovedmålet er å sikre drikkevann, vann til næringsliv og jordbruk, samtidig som økosystemene får nødvendig beskyttelse og risiko for flom og tørke reduseres.

Området omfatter både kvantitativ forvaltning av vannmengder i elver, innsjøer og grunnvann, kvalitetsforvaltning for å motstå forurensning, og ivaretakelse av økosystemtjenester. Beslutninger baseres på hydrologisk kunnskap, overvåkningsdata og klima- og arealprognoser.

Grunnleggende prinsipper er bærekraft, integrert vannressursforvaltning, forebygging av forurensning, og rettferdig og effektiv fordeling mellom brukere. Verktøyene inkluderer overvåking og modellering, vannplaner, reguleringer og tillatelser, samt natur- og infrastrukturtiltak som renseanlegg. I noen sammenhenger benyttes markedsbaserte instrumenter for forvaltningsøkonomi.

Forvaltningen skjer ofte gjennom samarbeid mellom statlige myndigheter, regional og kommunal nivå, vannverk og andre interessenter som landbruk og industri. Lovgivning som regulerer vannbruk og miljøpåvirkning setter rammer for skjønn og prioriteringer, mens planer og tiltak kobler langsiktig politikk til lokale tiltak.

Utfordringer inkluderer klimaendringer som fører til mer variabel avrenning og flomrisiko, økende press fra urbanisering og næringsliv, og behovet for bedre datagrunnlag og tverrsektorielt samarbeid.

Vannressursforvaltning er knyttet til internasjonale prinsipper om bærekraft og, i Europa, til vannrammedirektivet. Den har stor betydning for sikker vannforsyning, landbruk, industri og naturmangfold gjennom hele vannsyklusen.