reflekterer

Reflekterer er nåtidsformen til det norske verbet reflektere. Verbet har to hovedbetydninger: (1) å reflektere lys, lyd eller andre former for stråling, altså å speile eller vende tilbake strålingen; (2) å reflektere over noe, å tenke gjennom eller vurdere en sak. Etymologisk har ordet røtter i latinske reflexus og er beslektet med engelsk reflect; det er dannet med prefikset re- og stamme som knyttes til speiling eller tanke.

Bruksområder: I naturfag og teknikk brukes reflektere i betydningen å speile eller vende tilbake strålingen. Eksempel: «Lyset reflekteres fra en overflate» eller «Denne speiloverflaten reflekterer lyset.» I hverdagsbruk brukes reflektere om å tenke gjennom noe, for eksempel «jeg må reflektere over valget mitt.» Relaterte ord inkluderer refleksjon (prosessen av å tenke eller av å speile) og reflektor (en enhet som reflekterer lys). Adjektivet er reflektiv.

Grammatikk: presens av reflektere er reflekterer: jeg reflekterer, du reflekterer, han/hun/den reflekterer, vi reflekterer, dere reflekterer, de reflekterer. Preteritum er reflekterte; perfektum partisipp er reflektert, som i «har reflektert». Avledede former inkluderer refleksjon og reflektor, samt reflektiv som beskriver en tilstand eller prosess der noe påvirker seg selv.

Se også: optikk, filosofi, psykologi.