innstrømning

Innstrømning refererer til tilførsel av vann til en avgrenset hydrologisk enhet fra omgivelsene utenfor grensen. Begrepet brukes i hydrologi og limnologi om vann som kommer inn i vannmagasiner som innsjøer, demninger og reservoarer, i fjorder og estuarier, eller i grunnvannssystemer hvor vann strømmer inn i akviferer eller bassenger. I kystdeler kan innstrømning omfatte både ferskvann og sjøvann som strømmer inn i et nedre område, mens i grunnvannssammenheng pekes det på underjordisk avstrømning til en avgrenset enhet.

Typer av innstrømning inkluderer:

- Overflatevann fra elver og bekker, samt nedbør som direkte mener inn i vannlegemet.

- Grunnvanninnstrømning eller lekkasje (seepage) fra omgivelsene.

- Tidevannsmessig eller saltvannsinstrøm i kystnære systemer.

Innstrømningen varierer ofte med årstider og hendelser som snøsmelting, monsun eller kraftig nedbør, og kan påvirkes av landskapets geologi og topografi.

Måling og vurdering:

Innsamling av data skjer gjennom målepunkter ved innstrømningskilder (elver og bekker), beregninger av grunnvannstrømning, samt bruk av isotop- og salinitetsanalyser for å skille kilder. Hydrologiske modeller og vannbalanseanalyser brukes for å estimere total innstrømning i forhold til utstrømning, fordampning og endringer i lagringsgrunn.

Betydning:

Innstrømningen avgjør vannstanden og lagringen i et system, påvirker nærings- og sedimenttilførsel, salinitet og økologi. Den er sentral i vannforvaltning, dam- og reservoaroperasjoner, flom- og påvirkningsvurderinger, samt i studier av bassengbalanse og naturmangfold.